– Det har vært kjent i 40 år at UV-lys kan ta livet av virus, sporer og bakterier. Fordelen med vår teknologi er at den gjør desinfisering billigere, lettere, mer kompakt og mindre strømkrevende. Brukeren kan desinfisere med en håndholdt enhet, sier Michael Peil, daglig leder i CrayoNano.
Frem til begynnelsen av mars hadde ikke desinfisering ry på seg som en spesielt sexy bransje.
Men etter at coronaviruset slo til for fullt, skriker verden etter alt som lokker med smittespredning og virusbekjempelse.
CrayoNano
| (Mill. kr) | 2019 | 2018 |
| Driftsinntekter | 5,3 | 8,1 |
| Driftsresultat | −13,1 | −1,8 |
| Resultat før skatt | −13,2 | −1,8 |
| Årsresultat | −10,0 | −1,8 |
Eiere: Norsk Innovasjonskapital III (30,3 %), Geir Førre (8,0 %), Skips AS Tudor (7,1 %), Cofounder (6,5 %), Helge Weman (6,5 %), andre (41,6 %). |
Et Trondheim-basert selskap med Rune Rinnan-fondet Norsk Innovasjonskapital III som største eier, hevder å ha funnet en ny innfallsvinkel til desinfisering.
Seriegründer Geir Førre, aksjemegler Gaute Eie og investor Torstein Tvenge er noen av aksjonærene i selskapet.
* Geir Førre startet og solgte seg senere ut av Chipcon og Energy Micron, og har siden vært gründer og tidligfaseinvestor.
* SpareBank 1 SMN Invest er SpareBank 1 Midt-Norges investeringsselskap.
* Gaute Eie er aksjesjef i ABG Sundal Collier og var med på å starte Arctic Securities i 2007.
* Skips AS Tudor er Wilh. Wilhelmsen-gruppens investeringsselskap.
* Torstein Tvenge er investor i eiendom og børs, og har en formue som Kapital har verdsatt til 14 milliarder kroner.
– Perfekt for å drepe bakterier
Kort fortalt bruker CrayoNano ny teknologi for å lage ultrafiolett lys ved hjelp av LED-lamper av nanomaterialet grafén.
Teknologien bygger på forskning fra NTNU, og resultatet er at virus og andre uhumskheter kan stekes i UV-lys som er ufarlig for mennesker, i hvert fall i små doser.
– UV-lys ødelegger DNA-et til virus og bakterier, som dermed dør. Lyset kan være skadelig for mennesker, men produktene lages på en slik måte at de skjermes for menneskelig kontakt, understreker Rinnan.
CrayoNano er blitt tilført 150 millioner kroner i egenkapital og offentlige tilskudd. I tillegg har NTNU investert en kvart milliard kroner i nanoteknologisatsningen sin, som danner grunnlaget for CrayoNanos virksomhet.
De grafénbaserte lampene skal øke effektiviteten, redusere strømforbruket og være billigere enn dagens alternativ.
– Med den teknologien CrayoNano benytter, er det mulig å utvikle enheter på størrelse med et fingerbøl, sier Rinnan.
– Til sammenligning vil dagens UVC LED-teknologi være på størrelse med en matboks, mens standard kvikksølvteknologi er på størrelse med en stor reisekoffert. Størrelse og kompakthet kombinert med lave kostnader gjør det mulig å integrere enheter i dagligdagse sluttprodukter, legger han til.
For eksempel kan enhetene monteres i dusjhoder, vaskemaskiner og til bestråling av touchpaneler på betalingsautomater.
Har bygget minifabrikk
I Trondheim har CrayoNano laget en minifabrikk for produksjon av halvlederbrikkene som skal inngå i lampene.
Selve UV-lampene vil lages av selskapets kunder, som typisk er store og små produsenter av elektronikk og desinfeksjonssystemer og -enheter.
Vi har kunder som skriker etter å ta i bruk løsningen vårRune Rinnan, CrayoNano
Den dagen etterspørselen overstiger kapasiteten ved minifabrikken i Trondheim, er det tanken å produsere hos en ekstern leverandør.
CrayoNano har ikke ordinære salgsinntekter ennå, men regner med å ha brikker ferdig for salg innen utgangen av juni 2021.
– Coronaviruset har gitt oss en stor kommersiell mulighet. Vi har kunder som skriker etter å ta i bruk løsningen vår. Det kommersielle totalmarkedet vi henvender oss til, utgjør mange milliarder amerikanske dollar. Vi har betydelige konkurransefortrinn og planlegger å ta vår del, sier Rune Rinnan, styreleder i CrayoNano.
– Er det mulig å komme i gang med produksjonen tidligere?
– En måned eller to er maks, og selv det vil koste penger. Vi må passere flere milepæler før vi kommer i produksjon, og de kan ikke skyves på, svarer Peil.
Vil på børs neste år
– Etter at vi starter produksjon neste år kommer vi til å trappe opp kapasiteten frem mot 2023, sier Peil.
Selskapet er i disse dager i ferd med å sikre 20 millioner kroner i et spleiselag fra investorer og långivere. Prisingen er på 280 millioner kroner før emisjonskapitalen er kommet inn.
– Vi anslår at kapitalbehovet er på ytterligere 100 millioner kroner. Den kapitalen er det planen å hente inn i tre-fire transjer i løpet av 2020 og 2021, sier Rinnan.
I løpet av 2021 er ambisjonen å ta selskapet på børs.
– En børsnotering er en spennende mulighet for CrayoNano med tanke på tilgang til kapital og verdsetting. Jeg har ikke sett mange selskaper med like stort potensial som CrayoNano, sier Rinnan.
Han nevner Tandberg, Eltek, Data Respons og BerGenBio som andre børsnoteringer fra Televenture-porteføljen.
– Coronaviruset er et konkret problem som må løses nå. Risikerer dere å komme for sent på markedet?
– Nei. Det var mye interesse for smitteproblemet før coronaviruset kom. Vi tror smitteproblematikk bare vil øke på grunn av økt befolkningstetthet, svarer Peil.
